there comes you
forrige uke begynte jeg å gråte på jobb. jeg klarer ikke når mennesker spør meg om jeg har det bra, fordi de synes de har sett noe annet i ansiktet mitt enn de pleier. jeg blir liksom så overraska hver gang over at noen ser meg når jeg prøver så godt jeg kan å skjule triste øyne og mørke ringer under øynene, når de sier, jeg ser du sliter med noe. så da gråt jeg da. så kom helgen og jeg tenkte at neste uke...men så våknet jeg i dag så sliten, så sliten. enda jeg bare har slappet av, enda jeg legger meg tidlig. jeg vet ikke om det er regnet, jeg vet ikke om det er noe galt med meg, jeg vet ikke. jeg vet jeg burde gå til legen, jeg vet jeg burde smile, jeg vet jeg burde føle meg bedre. jeg vet ikke hva jeg skal si for at folk skal skjønne at jeg ikke klarer å tenke på noe annet enn at jeg er sliten. jeg har lyst til å rope at jeg må ha fri på onsdag slik jeg pleier, eller så vet jeg ikke hva jeg skal gjøre. men jeg har lovet å jobbe, så jeg klarer ikke. det er bare mandag, det eneste jeg tenker på er fredag. da har jeg fri til onsdag. må bare komme meg dit.
samtidig
så
ser du på meg, og jeg smiler, for ingen får meg til å føle meg bedre enn deg. å forte meg hjem til deg for å få en klem, det har jeg alle krefter i verden til å gjennomføre. du sier jeg er så søt når jeg baker muffins og har håret fullt av melis, og du sitter ved bordet bare for å se på meg. da kunne jeg løpt et maraton, jeg lover deg.





i dag har jeg trent og laget tunfisksalat. og hei, det er 3 uker siden jeg spiste godteri og drakk cola! føles bra. det er så utrolig vær her, og jeg kunne ønske det kunne forsette for alltid. skinnjakke og converse, tørre gater, hager uten snø og til og med blomster! kan ikke bli bedre. har vært opptatt nesten hver dag, og jeg kjenner jeg er sliten. det blir godt med første slappe av helg på nesten to måneder også! bare jeg og en fin gutt hele helgen bortsett fra fredagskveld. og vi skal bo her neste år også, og jeg har søkt på BI kultur og ledelse, wihu. fine dager.